Kan litteraturen vise veien ut av klimakrisen?

Her har vi samlet noen romaner som skildrer ulike scenarier et stykke inn i fremtiden i kjølvannet av store klimaendringer. Noen av dem skisserer også mulige løsninger på klimautfordringene i vår tid.

Klimafiksjon finnes i alle litterære sjangre, men her har vi valgt å fokusere på science fiction. Fremtidssamfunn preget av klimaendringer er temaer som sci-fi-litteraturen har befattet seg med i mange tiår, men mange opplever nå at spådommene begynner å ta form av en skremmende realitet. Klimafiksjon - populært kalt cli-fi - har vært en subsjanger innen science fiction siden 60-tallet, men mye har skjedd siden The Drowned World kom ut i 1962. I de senere årene har både etablerte forfattere og nye stemmer kommet på banen, som har utvidet sci-fi-litteraturens nedslagsfelt. Flere kvinnelige forfattere gjort seg bemerket, og forfattere med afrikansk, asiatisk og sør-amerikansk bakgrunn har markert seg med et mer nyansert syn på klasse, kultur og identitet. Etnisk futurisme er et relativt nytt element i science fiction-sjangeren som springer ut fra postkolonialistisk litteratur. Dette har igjen bidratt til at nye tema som mangfold, sosial urettferdighet, imperialisme, kapitalismekritikk, artsutryddelse og naturdød blir viet større fokus. Mangfoldet på tema- og forfattersiden gjenspeiles også i de litterære grepene; i en miks av nye sjangertrekk, som elementer av magisk realisme og mytologi, språklig lekenhet og varierte fortellerstemmer.

Bøkene nedenfor eksemplifiserer noen av de nye litterære strømningene, og spekulerer om hvordan ulike veivalg kan komme til å prege fremtiden vår.

Det politiske spillet og kampen mot klokken

Hvordan skal vi klare å stoppe den farlige utviklingen og bremse den globale oppvarmingen før det er for sent? Denne boken presenterer et scenario hvor klimakrisen har kommet så langt at verdens beslutningstakere ikke ser noen vei utenom målrettet handling for å stoppe den globale oppvarmingen. De blir blant annet enige om å opprette et organ som skal jobbe for rettighetene til kommende generasjoner, The Ministry for the Future. Dette ministeriet får et mandat til å rettslig forfølge alle som ødelegger naturen. Men er det nok? Boken åpner brutalt, med en skremmende beskrivelse av en katastrofal hetebølge i India som dreper millioner av mennesker. Katastrofen fører til at miljøkampen intensifieres blant aktivister over hele verden, og at India tar drastiske grep for å manipulere været. Men de mektige som ikke selv er berørt, er vanskeligere å bevege. Heldigvis går historien videre mot en mer håpefull beskrivelse av hvordan det likevel kan være mulig å skape en annen fremtid. Handlingen foregår noen tiår inn i fremtiden, og følger ministeriets leder Mary Murphy og en gruppe nøkkelpersoner rundt henne, samt aktivisten Frank May, som er en overlevende fra hetebølgen i India. Gjennom livet til disse karakterene får vi presentert ulike sider ved kampen. For noen lesere kan boken nok oppleves som vel fakta- og teoritung, med inngående beskrivelser av politiske prosesser og kompliserte, vitenskapelige teorier, men tross det tunge temaet er historien overraskende spennende og lett og følge. Dersom du kun vil lese én roman om klimakrisen, er denne et godt valg.

De som blir etterlatt

Jorden har blitt nær ubeboelig, og de rike og privilegerte har emigrert til Mars. Tilbake står de som kom for langt bak i køen - de fattige, underprivilegerte og uønskede - og må klare seg som best de kan på en utarmet, øde jord. Utsatt for hetebølger og stråling fra den intense solen, mangelsykdommer og vold, blir de sjelden gamle. I amerikanske Tochi Onyebuchis framtidsdystopi er den sosiale urettferdigheten og det rasistiske systemet i forgrunnen av handlingen. Det er ingen tilfeldighet at de som lever beskyttede, ordnede liv i høyteknologiske kupler på Mars er hvite, mens de aller fleste som er igjen på jorden tilhører USAs etniske minoriteter. Livet på jorden er hardt, men ikke uten lyspunkter: Klimaet er i ferd med å endre seg, naturen spirer igjen og flere dyrearter ser ut til å klare seg. I fellesskap reparerer menneskene fraflyttede bygninger og bygger ny infrastruktur. Møysommelig og med lite ressurser bygger de opp igjen samfunnet. Samtidig plages beboerne på Mars av lengsel etter naturen og sin tidligere tilværelse, og nå som jorden er i ferd med å bli attraktiv igjen, vil de vende tilbake. De reparerte nabolagene blir kjøpt tilbake av de bemidlede, som fordriver de opprinnelige beboerne. Til hjemkomsten bringer de også med seg gamle holdninger og fordommer. Boken følger en gruppe karakterer fra ulike miljøer på jorden og på Mars, frem mot konflikten som bygger seg opp når jordens ressurser igjen blir gjenstand for strid. Velskrevet, poetisk prosa og et engasjerende galleri av karakterer er denne bokens store styrke.

Trærnes hemmelige liv

Denne vidtfavnende romanen består av tre deler, som tar for seg ulike epoker i den kronologiske historien. Den ene delen foregår på 1800-tallet, i en mytisk versjon av Amerikas nybyggertid. Brødrene Nathaniel og John Chapman reiser vestover i det ubefolkede landet, som fremstår som en fruktbar edens hage før europeernes ankomst. Langs reisen planter de epletrær, som de håper å få solgt når den store nybyggerbølgen kommer. I bokens annen del, som foregår flere hundre år senere, har klimaendringene utarmet jorden og nær utslettet alle dyrearter. Her følger vi barndomsvennene John og Eurydice, som starter firmaet Earthtrust sammen, for å utvikle bioteknologi som kan redde jordbruket i møte med klimaendringene. Den akselererende utviklingen gjør imidlertid at Earthtrust raskt vokser til et multinasjonalt konsern som kontrollerer alle de viktigste naturressursene på jorden, med makt til å tvangsflytte og internere mennesker. I den siste epoken er jorden fullstendig dekket av is, og alle mennesker og dyr er borte. De eneste levende skapningene er kyborger som regenererer seg selv ved hjelp av KI, avanserte proteser og menneskelig dna. Helt til en av dem oppdager en kvist fra et epletre i en revne i isen. Appleseed er en besnærende fortelling om naturens skjulte krefter, full av undring, mytologi og rik symbolisme.

Identitet og etnisitet i framtiden

Blackfish City er et godt eksempel på science fiction hvor teknologi og urfolkskultur støter mot hverandre i en postapokalyptisk fremtid. Et stykke inn i fremtiden har klimaendringene forårsaket omfattende oversvømmelse over hele verden. Stater har kollapset, og store multinasjonale selskaper har konstruert flytende byer, hvor livet er mer ordnet enn på det overbefolkede, utarmede fastlandet. Disse byene fungerer som egne stater, som styres etter bedriftens egne behov, men som like fullt tiltrekker seg horder av flyktninger. Qaanaaq i Nordsjøen er et slikt samfunn. Byen preges av et økende klasseskille, samtidig som en epidemi er i ferd med å spre seg. Vi følger fire hovedkarakterer som har til felles at de er outsidere i det strengt hierarkiske samfunnet. En dag seiler en fremmed kvinne inn i byen på ryggen til en spekkhogger, og forårsaker allmenn forbauselse. Forbindelsen mellom karakterene blir gradvis avdekket underveis i handlingen, og etter hvert blir vi også kjent med bakgrunnen til den amerikanske urfolkskvinnen på spekkhoggeren. Blackfish City er inspirert av klassikere som Blade Runner og Snow Crash, men ved siden av å kritisere autoritær kapitalisme, er denne boken først og fremst et forsvar for likeverd og naturlige verdier. Verdien av familiebånd og bånd mellom mennesker og dyr, urfolks rettigheter, og mangfold - både basert på etnisk bakgrunn, kjønnsmangfold og seksuell orientering - er sentrale tema i denne besettende historien.

Forbrytelsen mot naturen

Handlingen i denne uhyggelige thrilleren foregår noen år inn i fremtiden. Nært nok til at miljøet er lett gjenkjennelig, men samtidig er det noen vesentlige forskjeller; de fleste av dagens truede dyrearter er nå utdødd, ekstremvær preger hverdagen, og småfuglene i forstedene er avanserte sikkerhetsdroner. Hovedpersonen, som kaller seg "Jane Smith", er en analytiker i et sikkerhetsfirma. En dag får hun stukket til seg en lapp med den kryptiske beskjeden: "Hummingbird - - - Salamander". Meldingen leder henne også til en oppbevaringsboks hvor hun finner en utstoppet kolibri, som på det tidspunktet er en utdødd art. Brevets avsender er Silvina Vilcapampa, en kjent økoterrorist, og arving i en av Sør-Amerikas rikeste familier. Jane har ingen bånd til Silvina Vilcapampa eller familien hennes, så hvorfor hun har blitt kontaktet er et mysterium. Men synet av kolibrien vekker noe i Jane, og hun blir etter hvert så besatt av å finne svaret at hun risikerer alt for å komme til bunns i mysteriet. Jeff Vandermeer har skapt sin egen variant av weird fiction, en blanding av realisme og surrealisme, hvor miljøet er gjenkjennelig, men infisert av muterte og groteske elementer, for eksempel i «Southern Reach»-trilogien. I Hummingbird Salamander er dette snudd på hodet: Det er det vi mennesker gjør mot naturen som er det groteske. Lesere som forventer heseblesende fremdrift på høyt turtall kan muligens bli skuffet av denne grublende og gåtefulle historien, her er det snarere den krypende uhyggen, alvoret og mystikken som holder leseren fanget. Dette er sjangerlitteratur som får deg til å tenke.

Norsk klimaangst

Maja Lundes klimaromaner kjenner de fleste til. Klimakvartetten har langt på vei lykkes med å gjøre klimafiksjon til folkelesning, noe som må kunne sies å være en bragd. Bjørn Vatnes dystopiske klimathriller er muligens dystrere, men ikke mindre presserende. Handlingen er lagt til Ålesund en gang i fremtiden, hvor vi møter et dramatisk forandret samfunn, preget av subtropisk klima og herjet av gjentatte bølger av ekstremvær. Denne situasjonen sammenfaller med utviklingen av sjalken, en avansert mobil som sender signaler direkte inn i brukerens hjerne, og fremveksten av en fundamentalistisk miljøbevegelse, kalt Pan-etisk Forbund. Den kollektive klimaangsten sørger dermed for at Pan-etisk Forbund får total og uinnskrenket makt over nesten hele Norges befolkning. Kun noen ganske få personer motsetter seg å få operert inn den nyeste modellen av sjalken og unngår oppdateringen som gir Forbundet kontroll over tankene deres. Blant disse er Paul Abel, professor i marinbiologi. Pauls motstand mot tankekontroll stopper dermed alle hans ambisjoner om å sette spor etter seg på vitenskapskartet. I stedet blir han nullet; han mister alle sine borgerretter. Det eneste som sikrer ham fortsatt frihet og et sted å bo, er konen Astrids stilling som tingrettsdommer. Men Astrid er i Forbundets klør, og hun og Paul blir stadig fjernere for hverandre, mentalt og emosjonelt. Livet på innsiden av Forbundet er nådeløst, men på utsiden er det ensomt, og i et siste, desperat forsøk på få det gamle livet tilbake, blir Paul med i en motstandsgruppe. "Nullingen av Paul Abel" er en nørk historie med et dystert bakteppe, men Bjørn Vatnes satiriske brodd gjør den til en medrivende leseopplevelse. Et skremmende bilde på hvor lett vår tillit til autoriteter og hang til konformitet kan føre oss på ville veier.

Nye verdener - nye muligheter?

Denne vemodige og poetiske lille romanen foregår litt over hundre år inn i fremtiden, og reiser utenfor vårt solsystem har blitt mulig. Klimaendringer og sosial uro preger livet på jorden, og vitenskapsfolk sendes ut i rommet for å finne liv og mulige nye bosteder for menneskene. Biologen Ariadne er med på en slik forskningsferd, og på reisen er det lagt inn fire stopp, fire verdener som inneholder liv, som skal utforskes. Romanens tittel er et sitat fra en tekst som er printet på NASAs romsonde Voyager, som er på vei ut i verdensrommet med lyder og bilder fra jorden, i tilfelle sonden blir funnet av en intelligent, utenomjordisk rase. Det fulle sitatet lyder: "We step out of our Solar System into the Universe, seeking only peace and friendship, to teach if we are called upon, to be taught if we are fortunate." Ariadnes oppdrag tar mange tiår, og mellom stoppene ligger forskerteamet i kryosøvn, mens livet på jorden går videre og endrer seg med historiens gang. Et stykke ut i reisen slutter de å motta signaler fra jorden, og begynner å mistenke at det kan ha skjedd en katastrofe. Spørsmålet blir da: Skal de ta sjansen på å returnere til en jord hvor alt liv kan være utslettet, eller fortsette reisen videre ut i universet til de finner et nytt hjem? Før de forsvinner utenfor rekkevidde, sender Ariadne en siste melding hjem.  På de fremmede planetene har Ariadne og kollegene hennes funnet ukjente og merkelige organismer, og de har lært mye om hvordan vi bør forholde oss til andre livsformer. Det er med håpet om at denne lærdommen kanskje kan redde livet tilbake på jorden, at Ariadne sender sine meldinger.

Det som binder oss sammen

I 2030 oppdager en arkeolog en mumie under den smeltende isen i det arktiske Russland. Funnet utløser en pandemi som skal prege livet på jorda gjennom flere generasjoner, og utslette store deler av menneskeheten. Romanen ble skrevet i årene før og under Covid-19, og den gir en skremmende kjent beskrivelse av en verden på bristepunktet; blant annet helsetjenester som holder på å bryte sammen av overbelastning, restriksjoner og portforbud, smittebølger og de kollektive bekymringene de medfører, og stadioner brukt som sykehus og likhus. Nagamatsu legger også vekt på hvordan krisen rammer ulikt i forhold til sosial klasse og økonomisk status. Historien følger et knippe karakterer i kjølvannet av pandemien, i en verden som har blitt irreversibelt forandret, og fortsetter flere hundre år inn i fremtiden. Gjennom de ulike karaktene og historiene behandler den en rekke problemstillinger og fremtidsscenarier: En ung mann jobber som guide på en fornøyelsespark spesiallaget for dødssyke barn. En forsker som kloner griser for å gi organer til de syke, får moralske kvaler da en av grisene blir i stand til å kommunisere. En sykepleier knytter bånd til en dødsyk pasient som har donert kroppen sin til forskning. Et par går ombord på et romskip som skal ta dem til en ny hjemplanet etter at jorden har blitt ubeboelig. En mann opererer et sort hull inn i hjernen fordi han tror at det kan gi ham evnen til å forutse fremtiden. Karakterene og historiene deres er knyttet sammen i et intrikat nett, formidlet gjennom et poetisk og undrende narrativ med elementer av magisk realisme. Samlet danner dette en bred, episk fortelling om kjærlighet, sorg, tap, tilknytning og fellesskap.