 |
- foredrag for 60 lærere/skolebibliotekarer
i Horten 14.8.03 av Marite Juul, Vestfold fylkesbibliotek
Jeg er blitt bedt om å snakke om lesestimulering.
Flere noe negative leseundersøkelser har gjort dette temaet
aktuelt langt utenfor de kretser som vanligvis bekymrer seg for
slikt.
Jeg skal ikke foreta noen repetisjon av resultatet av leseundersøkelsene
(dere er sikkert, burde i alle fall være, godt kjent med innholdet
i disse), med ett unntak fra PISA: (fra "Godt rustet for framtida
- norske 15-åringers kompetanse i lesning og realfag i et
internasjonalt perspektiv") Av 31 deltakende land, av den typen
vi gjerne sammenligner oss med, er Norge nest sist når det
gjelder positive holdninger til lesning, kun slått av Belgia.
35 % av norske 15 åringer leser aldri for sin fornøyelses
skyld. Ser vi på guttene alene er tallet oppe i 41 %. Lesegledestimulering
er med andre ord en meget viktig oppgave, og tydeligvis, ikke en
enkel en. Holdningsendrende arbeid er, som kjent, tungt arbeid.
Det er to ting, slik jeg ser det, som er viktig i lesestimuleringsarbeidet:
tidlig start og langsiktighet..
PISA-undersøkelsen viser tydelig at det er sammenheng mellom
det å bli lest for og det å score høyt på
lesetesten. 70 % blir lest ofte for, de antas å være
rimelig motiverte for å lære å lese, de øvrige
er det trolig verre med. Det jevne og gode arbeidet er ikke noe
man får prosjektmidler til, men det er som gir resultater.
Et godt drevet skolebibliotek er en forutsetning for å skape
leselyst hos de elevene som ikke har det med seg "hjemmefra".
Det er med utgangspunkt i pkt. 2, langsiktigheten,
at jeg vil snakke så mye om skolebiblioteket.
Hva forbinder dere i forsamlingen først og fremst med ordet
skolebibliotek?
Jeg vil i det følgende si litt om hva jeg forbinder med skolebibliotek
(herunder hva jeg mener dere bør mene) men først L97
og tiltaksplanen "Gi rom for lesing":
I L97, som i parentes bemerket ikke hadde mye å si om skolebiblioteket,
står følgende:
"Skulebiblioteket skal ha ein sentral plass i opplæringa
og tene som senter for kulturell verksemd, for informasjon og materiell.
Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar.
Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesning
og fagleg fordjupning, og vere ein stad der elevane aktivt kan lære
å søkje informasjon gjennom ulike kjelder".
Jeg oppfordrer enhver skolebibliotekar til å invitere med
seg hele skolens pedagogiske personale inn i skolebiblioteket. Les
høyt overstående sitat fra L97, og be dem se seg rundt
og så besvare følgende spørsmål:
Har skolebiblioteket vårt en sentral plass i undervisningen?
Er det et senter for kulturell virksomhet?
Stimulerer det til egeninnsats?
Fremmer det gode arbeidsvaner?
Fremmer det faglig fordypning?
Er det et sted hvor elevene aktivt kan søke informasjon?
Og ikke minst, fremmer det leseglede og stimulerer det til fritidslesning?
Jeg vil våge påstanden at de aller fleste skolebibliotek
i landet, og Horten er neppe noe unntak, svikter på mange
av disse punktene. Utdanningsdepartementets tiltaksplan "Gi
rom for lesning!" har heldigvis atskillig mer å si om
skolebibliotekene, blant annet følgende:
I skolebiblioteket ligger det et stort potensiale for å fremme
lese- og informasjonskompetanse hos elevene. Skolebiblioteket er
både en kunnskapsarena der ulike typer informasjon er tilgjengelig
og en kulturarena der leseglede og opplevelse står sentral
[…]
Foreta overstående test også med dette
tekstutdraget. Videre i planen:
Skolebiblioteket er en annerledes kultur- og kunnskapsarena enn
klasserommet. Dette gir muligheter for å skape nye møter
mellom elever, lærere, ledelse og skolebibliotekarer på
tvers av klassetrinn og profesjoner for å legge til rette
for møter med utøvende kunstnere som bl.a. forfattere.
Her er det en naturlig og viktig sammenheng med Den kulturelle skolesekken[…]
Skoler må selv prioritere timer til skolebibliotek av tildelt
ressursramme[…]I all satsing på skolebibliotek ser det
ut til at rektors holdninger er avgjørende for et vellykket
resultat.
Denne planen har som et av sine delmål å styrke lærernes
kompetanse i bruk av skolebibliotek, det følgende er mitt
beskjedne bidrag til dette.
Det er lærernes skyld at skolebibliotekene er så dårlige
Det er ikke en bibliotekar som sier dette, men Ole Peder Moy, tidligere
leder av Skolebibliotekarforeningen. Moy er selv lærer og
jobber som skolebibliotekar i en årrekke. Det eneste som er
bra med å få skylden for at noe er dårlig, er
at det er en selv som sitter med mulighetene til forbedring.
Det første steget mot et godt skolebibliotek er å lage
en plan for opprustning av biblioteket. NB! Planen må følges
opp, hvis ikke er det ikke noe poeng med den. Dette er en selvfølgelighet,
men vi vet alle hvor mange planer som aldri settes ut i livet.
Når man går i gang med planarbeidet må man være
seg bevisst hva målet er. Nok en selvfølgelighet, kanskje,
men det skjer mye planlegging hvor folk sitter sammen uten å
ane at de man planlegger sammen med har et helt annet mål
enn en selv. …
Når målet er klarlagt må man bevisstgjøre
seg selv og andre på hva det koster å nå målet.
Skal man ha et godt skolebibliotek må kanskje noe annet nedprioriteres?
Dette er en smertefull prosess, men nødvendig. Å tro
at man kan å lage et flott bibliotek med mange bøker
og mange arbeidstimer til bibliotekaren uten at det går utover
noe annet, er urealistisk. Viljen til å priortere biblioteket
på bekostning av noe annet må være til stede!
Det er bedre med en nøktern og realistisk plan som har "budsjettert"
med kostnadene, enn en snill og ambisiøs plan hinsides en
hver realisme. Den siste planen lar seg nemlig aldri realisere.
Det er lurt å legge opp planen med flere etapper.
Punkt 1. bør være å integrere skolebiblioteket
i alle skolens øvrige planer, der hvor det er naturlig.
Punkt. 2 bør være å gi skolebibliotekaren tilstrekkelig
tid til å jobbe med skolebiblioteket. Tilstrekkelig tid vil
alltid være mer enn rektor og lærerkolleger er villige
til å gi…
I Vestfold har skolebibliotekarene i gjennomsnitt 3,5 timer pr.
uke til rådighet for skolebiblioteket. Skolebibliotekarforeningen
anbefaler at man har en time pr. 15 elever. Ettersom Vestfoldskolene
har et langt høyere gjennomsnittlig elevtall enn 50, har
skolebibliotekarene i fylket for lite tid. Rekkefølgen for
de øvrige punktene i planen bestemmes etter graden av krise.
En grei regel: Kassering før nyinnkjøp og registrering
på data.
Mange skolebibliotek innfører i disse dager et (nytt) biblioteksystem.
Ganske mange tror de skal spare tid ved å anskaffe slikt.
Det er fullstendig feil. Man kommer til å bruke mer tid. I
alle fall i den fasen hvor alt materiell skal registreres i den
nye basen. Et godt biblioteksystem fører ikke til tidsbesparelser,
men til en bedre tjeneste. Noe som er vel så viktig, skulle
man tro. En annen ting er at dess bedre tjeneste man yter, dess
mer får man å gjøre! Et tips ved innføring
av nytt datasystem for dem som har for liten tid til å gjøre
jobben. Registrer bøkene som kommer inn etter utlån
først. Det er de mest populære. Bøker som aldri
kommer "inn" etter utlån, men som sitter trygt på
hylla, kan man antakelig kassere.
En ting som forundrer meg i denne biblioteksystemsprosessen er den
store viljen til å bruke penger, til dels mange penger på
nytt datasystem, og den tilsvarende uviljen til å bruke penger
på å få noen til å ta det i bruk! Her kjøper
man inn Bibliofil, f.eks, og så har fortsatt skolebibliotekaren
kun 3 timer pr uke til rådighet i biblioteket. Dette er som
å kjøpe en Jaguar som bare skal kjøres på
skuddårssøndager.
Samarbeid
En ting til som forundrer meg en del når jeg reiser rundt
og ser på skolebibliotek, er mangel på samarbeid, både
med folkebiblioteket, og ikke minst, skolebibliotekene i mellom.
Innføring av felles bibliotekssystem for skolene, ofte det
samme som folkebiblioteket, gjør samarbeid både enklere
og også mer påkrevd. Med felles biblioteksystem har
man mulighet for å søke i andres boksamlinger, man
kan endog ha felles boksamling. Virkelig dristige sjeler går
inn for flytende bokstamme, altså en felles bokstamme, hvor
bøkene plasseres der de er etterspurt og hvor de eies i fellesskap.
Boka leveres aldri "tilbake", den blir stående til
et annet bibliotek spør etter den.
Når det gjelder samarbeid mellom skole- og folkebibliotek,
så kan man ta en titt på hva de gjør i Halden,
for eksempel http://www.halden.folkebibl.no/.
Samarbeid i ulike former er besparende. Kunnskapsutveksling er alltid
en fordel. Man kan ha felles innkjøp og felles katalogisering.
En av mine kjepphester er at det brukes altfor mye tid på
katalogisering og klassifisering i bibliotekene, og altfor lite
på formidling….
Bruk folkebiblioteket ditt! Få til et forpliktende samarbeid!
En grei skriftlig avtale, faste møter og konkrete prosjekter!
Biblioteklokalet
Det er noe jeg har lagt merke til når jeg reiser rundt på
skolene, og det er at lærernes pauserom alltid er pent og
trivelig, og at skolebiblioteket langt sjeldnere er det. Hvem er
det som bestemmer at det skal være slik? At de ansattes pauserom
skal være pent, mens "Hjertet i skolen" skal se
ut som et pulterkammer med bøker? Hvilken prioritering er
det som ligger bak? Et skolebiblioteks størrelse, beliggenhet
og utseende forteller mye om skolens vektlegging på lesning
og lesestimulering.
For deg som må slite med det du har, gjelder følgende:
· Ta utgangspunkt i rommet slik det er - prøv ikke
å lage en ballsal ut av et funkisrom
· Vær deg bevisst fargenes betydning - er opphissende
rødt den rette fargen i skolebiblioteket? Blått og
grønt skal være beroligende, grønt regnes dessuten
som den klassiske biblioteksfargen. Tenk lyst.
· Velg en klassisk løsning framfor en trendy - hvor
lang tid kommer det til å gå før du får
penger til å pusse opp igjen? Du vet svaret - FOR LENGE!
· Det meste kan brukes om igjen…. etter omlakkering,
omtrekking osv.
· Død over de brunbeisede vinduskarmene! (de stopper
opptil 70 % av lyset) - forsiktig med gardiner, bruk persienner
eller rullegardiner der solavskjerming er absolutt nødvendig.
· IKKE lag små, "hyggelige" og intime kroker!
99 % av alle skolebibliotek er for små til det, og resultatet
blir rett nok både smått og intimt, men ikke hyggelig.
Slike løsninger gjør rommet rotete og lite oversiktelig.
Norske skolebibliotek er fulle av slike…
· Ikke plasser høye hyller foran vinduene! Vindusflater
skal, i størst mulig grad holdes fri for møblering.
Man skal kunne se ut, lyset skal kunne komme inn. Et rom med utilstrekkelig
tilgang på naturlig lys er ikke trivelige å oppholde
seg i, og de fungerer dårlig som arbeidsrom.
· Vær forsiktig med altfor mye "pynt". Bøker
har rygger i mange ulike formater og farger, og skaper mye visuell
uro i seg selv. Prøv å samle eventuelle dekorative
elementer, f.eks et veggfelt i en alternativ farge hvor elevtegninger
samles osv.
· Skolebiblioteket er IKKE et oppbevaringssted for gamle
arkivskap, skabbete utstoppede rever og skolekart over Palestina.
Bruk penger (dersom det overhode finnes noen) på
gode hyller, riktig belysning og en god skranke/skrivepult.
Et skolebibliotek skal fungere som arbeidsrom, men det skal også
være noe mer. Her er noen forslag til kreative løsninger:
Et nedskåret (beskåret) frukttre kan bli et flott boktre
hvor elevene kan henge "bokanmeldelsesblader" En irriterende
søyle/stolpe i rommet kan også bli et tre bare den
får greiner. Har du to stolper kan du henge opp hengekøye.
Har du en liten "håpløs" krok, er du heldig!
Den blir en intim "tusen og en natt" lesekrok. Mal taket
mørkeblått, mal stjerner og måne, kjøp
et "persisk" teppe til å ha på gulvet og møbler
med kelimputer (nokså billige på Ikea). Vil du ha noe
mer norsk, få en hobbymalende lærer eller dugnadsforpliktet
mamma til å gå løs på veggene, de blir
sikkert henrykt over å få jobbe i et større format
enn postkasse!
Lag et leselysthus (det er vinduene og taket som koster penger,
og det kan du klare deg uten i biblioteket.) Alternativt et fyrtårn
i maritime strøk.
Har noen en liten (store kan deles i to) gammel (tre)båt de
ikke bruker lenger? Sett den opp i biblioteket og fyll den med puter,
bøker og barn! Det er ikke bare barnehagene som kan bruke
utrangerte båter! Får man ikke inn en båt kan
man kanskje få inn et badekar, bokbad er populært!
Er det god takhøyde i biblioteket? Lag en lesehems, legg
opp noen madrasser og puter, og du har et "insted".
Mangler du noe? Send ut en ønskeliste til foreldrene, har
noen en gammel morsom sofa osv.
Det er i det hele tatt viktig med alliansepartnere dersom du er
en fattig skolebibliotekar, nettverksbygging er viktig! Her er noe
forslag til hvem du bør pleie et vennskap med:
- Rektor
- Vaktmesteren (noen vaktmestere er av Trond Viggo Torgersen-typen,
men prøv!)
- Lærere som kan snekre, sy, male, trekke om møbler
- Foreldre som kan snekre, sy male, trekke om møbler, sprøytelakkere!
- Brukthandlere
- Loppemarkeder (holdes ofte på skoler, kanskje du kan få
titte først?)
- FAU - de har jo ofte litt penger…
Hvis du som skolebibliotekar er i den lykkelige, men
ytterst sjeldne situasjon at du få nytt skolebibliotek, tenk
på følgende:
DU, fram for noen på skolen, må med i prosessen på
tidligst mulig tidspunkt!
Biblioteket bør ha en sentral beliggenhet, rett ved inngangen,
helst. Samlokalisering av elev og lærerbibliotek. Lærernes
arbeidsrom bør ligge i nærheten, det samme bør
datarommet (vi kommer ennå til å ha egne datarom i ennå
noen år). NB! Se opp for arrogante arkitekter! Det er du som
vet hvordan det skolebibliotek skal fungere.
Samlingen
Mange skoler har samlingene sine spredt rundt omkring på skolen.
Et sted jeg var hadde de materiale på sju forskjellige steder!
Slikt gir ikke god oversikt! Det overordnede prinsippet bør
være at videoer, bøker, hefter osv. om samme emne bør
stå sammen. Boka og filmen og isbjørnen på samme
sted!
Selv er jeg en varm tilhenger av at elevbiblioteket og lærerbiblioteket
samlokaliseres. Ett bibliotek pr. skole, det holder det! Man slipper
å diskutere hvor oppslagsverkene skal stå, man slipper
å tenke på om man må kjøpe to eksemplarer.
Ett skolebiblioteket for alle, det kan være med å øke
statusen! Det er ikke dumt at lærerne må innom skolebiblioteket
stadig vekk. Argumentering om at det er langt å gå,
er sludder. Kan elevene gå, så kan vel lærerne?
Skolene her i landet er ikke så store, og mosjon er sunt!
Hvordan bør samlingen organiseres? Skjønnlitteraturen
står godt ordnet alfabetisk på forfatter, et mer tidkrevende
alternativ er å kategorisere den; kjærlighet her, dyrebøker
der osv. Et kompromiss er å velge ut spesielt attraktive kategorier,
og eller å merke ryggene på bøkene med etiketter.
Biblioteksentralen har en rekke slike.
Faglitteraturen er ofte deweyklassifisert. Selv synes jeg ikke om
dewey i skolebiblioteket, jeg synes heller man skal kategorisere.
Argumentet om at elevene skal lære dewey har ikke mye for
seg. Vis meg den elev som kan dewey når han går ut av
grunnskolen! Det er ingen som kan dewey utenom bibliotekarer. Et
skolebibliotek er så vidt lite at dewey er helt overflødig.
Ta utgangspunkt i fagplan og temaer skolen jobber med, og organiser
faglitteraturen etter det.
En annen gjenganger i skolebiblioteket er mangelen på kassering.
Jeg har vært i mange skolebibliotek, og i nesten alle er det
altfor mange gamle bøker.
Kassering er like viktig som nyinnkjøp! Et bibliotek hvor
det ikke kasseres jevnlig blir overfylt og uoversiktelig. De fleste
bøker går faktisk ut på dato en gang. Den som
skal bruke biblioteket vil ha problemer med å orientere seg,
og stadig bli skuffet når han eller hun leter på et
emne og hele tiden støter på gamle og utdaterte ting.
Et bibliotek som hvor det ikke foretas kassering gir et falsk inntrykk
av å være et velutstyrt bibliotek. Utdaterte bøker
inneholder ofte uriktig informasjon, noe som er særdeles uheldig
i et skolebibliotek hvor barna gjerne mangler forutsetninger for
å avsløre feilene.
Her er noen prinsipper for hva som bør kasseres:
1.Slitte og ødelagte bøker.
Problemet her er at de slitte og ødelagte bøkene som
oftest er gode og/eller populære
bøker, det er derfor de er utslitt! Bøker som er mer
enn et par år gamle kan ofte ikke skaffes i bokhandelen, men
forsøk antikvariatene dersom du mener boka er av en slik
kvalitet at den ikke kan erstattes med noe nytt. Er boka ekstra
kjær kan man forsøke med vasking og reparasjon (Biblioteksentralen
har mye fint reparasjonsutstyr) men det går en grense, og
da må boka kastes.
2. Bøker hvor innholdet er foreldet.
Enkelte fagområder blir fortere foreldet enn andre, for eksempel
data, medisin og geografi. En av de mer holdbare kategoriene er
historie, men selv der kommer det jo fram nye synspunkter og holdninger.
En historieprofessor har sagt at "enhver historiebok er en
bok om samtidshistorie" og dette gjelder faktisk alle fagbøker,
de er alle preget av tiden de er skrevet i. Behold ikke en bok ut
i fra den holdningen at noe av innholdet fortsatt er korrekt. Elevene
har ikke forutsetninger for å forstå at en bok om USA
fra tidlig 70-tall nok er noenlunde korrekt hva historiekapittelet
angår, men at både folketall og brutto nasjonalprodukt
har økt i løpet av 25 år.
En del verk, som gamle leksikon osv. bør beholdes fordi mye
av stoffet fortsatt er brukbart,
men sørg for å ha et nytt også! I tillegg bør
man opplyse om de gamle bøkenes begrensninger.
Skjønnlitteraturen blir også for gammel. Problemstillingene
er utdaterte, personene fremstår som lite troverdige osv.
Mange gamle skirtinginnbunde bøker "skygger" for
de nye, mer interessante!
3. Bøker som er lite innbydende og uaktuelle.
Eksempelvis vil en bok med strikkeoppskrifter fra 1970-tallet trolig
ikke virke stimulerende på strikkelysten hos dagens elever.
Bøker om ungdom, forelskelse og seksualitet fra 1960-årene
vil, om de ikke inneholder direkte feil i fakta, virke latterlige
og uaktuelle på dagens ungdom.
4. Bøker med foreldede og/eller uakseptable
holdninger.
For eksempel bøker med kjønnsdiskriminerende eller
rasistisk innhold. Slike ting ligger ofte godt skjult i teksten.
I et skolebibliotek fant jeg en gang en tilsynelatende uskyldig
bok om misjon utkommet på et kristelig forlag på 1960-tallet.
Boka fortalte om en kvinnelig engelsk misjonær i Afrika "som
var som en mor" for de innfødte, men som fiket til høvdingen
"fordi han hadde våget å lyve for henne".
5. Bøker som ingen vil lese.
Bøker som kan være både nye og pene, men som
ikke appellerer til noen. Enkelte bøker fra kulturfondet
er et godt eksempel på dette. Om man mener boka er en uslepen
diamant, får man forsøke å markedsføre
den, hvis det ikke hjelper, bør også slike bøker
kasseres.
6. Bøker som ganske enkelt ikke har noe i et
skolebibliotek å gjøre.
I enkelte skolebibliotek finner en bøker som kan gi en mistanke
om at skolebibliotekaren har brukt budsjettet sitt til å kjøpe
bøker han/hun personlig hadde interesse av, eller at man
helt ukritisk har tatt i mot bokgaver under mottoet "En bok
er en bok og dermed en bra ting uansett". I et ungdomsskolebibliotek
jeg besøkte fant jeg en faksimileutgave av Øvre Richter
Frichs "Boken om tobakk" fra 1934 som er en eneste lang
lovprisning av tobakkens gleder og ikke ett ord om dens skadevirkninger.
En artig bok, i og for seg, men helt upassende i et skolebibliotek
i ungdomsskolen!
En stor boksamling er ikke nødvendigvis en
god boksamling. Nye, aktuelle og spennende bøker forsvinner
i mengden av gamle, slitte uaktuelle og kjedelige bøker.
Mange bibliotek har opplevd at kassering av bøker har ført
til større utlån og kommentarer om hvor mye ny litteratur
de har kjøpt inn.
Et skolebibliotek er ikke et bokmuseum. Samlingen skal gi pålitelig
informasjon og være aktuell, brukervennlig og innbydende.
Å spare på det gamle er det mange andre som gjør,
Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og fylkesbibliotekene.
Får en mot formodning bruk for noe gammelt, kan det lånes
inn utenfra.
Det er også lettere å argumentere for nyinnkjøp
når det er litt glissent i hyllene….
Prinsipper for nyinnkjøp
Man må kjøpe det generelle før det spesielle.
Man kjøper først en bok som omhandler alle de store
verdensreligionene og så en som tar for seg Sunnimuslimene.
Unntak her er litteratur om spesielle lokale forhold.
Kjøper man inn en bok som har "slagside" i en spesiell
sak, må man sørge for å ha tilgjengelig litteratur
med motsatt syn. I et skolebibliotek er det naturligvis fornuftig
å satse på bøker som framstiller kontroversielle
saker på en tilnærmet "balansert" måte,
hvilket de fleste fagbøker for barn og unge gjør,
eller i alle fall vil gi inntrykk av å gjøre.
Fagplanen i skolen bør naturligvis alltid ligge til grunn
for innkjøpene. Men i tillegg bør, for ikke å
si SKAL, elevenes ønsker spille inn. LeseLYST er viktig!
Send forlagskatalogene rundt og be elvene krysse av for ønsker!
Ta dem med i bokhandelen, osv.
Et problem i forhold til innkjøp er å holde seg orientert
om alt det nye som kommer. Som det står i "Gi rom for
lesning": Lærerne bruker skolebiblioteket i liten grad
som ledd i opplæringen. Mye tyder på at lærerne
ikke kjenner godt nok til nyere og variert litteratur for barn og
unge.
En løsning på dette problemet er å komme på
barne- og ungdomsbokmøtene Vestfold fylkesbibliotek arrangerer
folkebibliotekarer og skolebibliotekarer. 8 ganger i året
for bøker for aldersgruppen 0 - 15 år og 4 ganger i
året for bøker for aldersgruppen 16-19. Deltakerne
presenterer bøker for hverandre, og avgir en skriftlig anmeldelse
til "Anmeldelsesbasen for barne- og ungdomslitteratur"
http://www.vf.fylkesbibl.no/bokkassa/
som du finner på fylkesbibliotekets hjemmeside. Kontaktperson
for barnebokmøtene (0-15) er Marite Juul, og for ungdomsmøtene
(16-19), Pippi Døvle Larssen, begge ansatt på fylkesbiblioteket.
Om man ikke deltar på møtene kan man forhåpentligvis
ha glede av anmeldelsesbasen?
En mer "instant" løsning er bokpresentasjonene
Norsk barnebokforum har hver høst/ettervinter, hvor de gjennomgår
(deler av) årets norske produksjon av barnebøker. I
Vestfold holdes disse møtene i Sandefjord.
Mest for gutter er "Guttebas(s)en som studenter ved Høgskolen
i Vestfold står bak:
http://www-lu.hive.no/team/t01ac/guttebasen/guttebas.htm.
Den inneholder ikke så mye ennå, men er vel verdt en
titt.
Andre gode nettsteder er: http://www.barnebok.no/
og http://www.barnebokkritikk.no/.
Norsk faglitteratur for barn- og ungdom er ofte kjemisk fri for
aktuelle problemstillinger. Det hander mye og ofte om dyr og natur,
i tillegg til de ofte dårlige Dorling Kindersley-bøkene
som særlig Damm er så glad i. De med masse bilder og
bildetekster. Danskene har masse god faglitteratur, i mange tilfelle
bør man vurdere å kjøpe inn danske bøker.
Skolebibliotekaren
Det kan verken sies høyt nok eller ofte nok: Skolebibliotekaren
er viktig. Skolebibliotekaren er viktigere enn både biblioteklokalet
og samlingen. Den ideelle skolebibliotekar er:
1)Mann
2)Gift med rektor
3)Tøff
4)Lesehest
5)På fornavn med alle barnebokforfattere og bestekompis med
J.K. Rowling
6)Ryddig
7)Innehaver av klisterhjerne
8)Kasseringsentusiast
9)Datafrik
10)Ekshibisjonist
Ikke mange fyller alle disse kravene, men det er viktig å
strebe mot dem. Kjønnsskifte er å gå for langt,
men man vil som skolebibliotekar i mange sammenhenger ha bruk for
det vi gjerne anser som maskuline egenskaper: mot til å la
sin røst bli hørt og sine meninger gjort kjent. Det
er de høyrøstede med spisse albuer som er de ideelle
skolebibliotekarene, ikke saktmodige sjeler!
Vær tilstede på foreldremøter! Hvis lederen for
SFO kan snakke nødvendigheten av merking av klær, kan
du snakke om nødvendigheten av lesning!
Som skolebibliotekar bør man ikke være for opptatt
å bli likt av alle hele tiden. Skolebibliotekaren er alene
i sin jobb på skolen, og det er ikke alltid så lett
å få forståelse for jobben som skal gjøres.
Spesielt de skolebibliotekarene som ikke er lærere, men bibliotekarer,
opplever ofte å bli satt utenfor. Mange får ikke være
med i planleggingen av undervisningen fordi de ikke har pedagogikk
i fagkretsen, for eksempel!
Skolebiblioteket skal være et pedagogisk redskap i undervisningen
i skolen, og det er en absolutt selvfølge at skolebibliotekaren
skal være med i planleggingen av skolehverdagen, uansett om
hun er lærer eller bibliotekar av utdannelse.
En skolebibliotekar MÅ like å lese. Hvordan skal man
kunne formidle leseglede dersom man ikke har noen selv? Ikke er
det lett å anbefale bøker man ikke selv har lest, heller.
Det er viktig at skolebibliotekaren har tid til å gjøre
seg kjent med barne- og ungdomslitteraturen. NB! Dette er en kontinuerlig
prosess, det kommer nye bøker hvert år!
Som skolebibliotekar er det viktig å finne fram til bøllen
i seg. For dem dette ikke faller naturlig, kan man merke seg følgende
bølletriks:
Du har 2 timer pr. uke til å drive skolebibliotek, mens de
tidobbelte er det som trengs for å gjøre en god jobb.
Sett opp en liste over alt du bør gjøre, gå
til rektor med den og si at du kan klare 3 av dem, og be ham velge
hvilke du skal utføre.
Du er i ferd med å foreta en meget nødvendig kassering
i biblioteket, og en lærer protesterer iherdig på noe
gammelt rask du vil kaste. Gi ham beskjed om at han kan ta med bøkene
hjem og stille dem opp i sin egen bokhylle, hvis det er så
at de betyr så mye for ham. Så kan de eventuelt lånes
derfra om noen, mot all formodning skulle ha bruk for dem.
Samme lærer dukker opp og spør etter en gammel bok
du kastet i forrige uke (det er en lov om dette her: En bok har
stått urørt i fem år. I løpet av de første
14 dagene etter at du har kastet boka kommer det noen og spør
etter den). Innrøm glatt at du har kastet boka, og bebreid
ham for ikke å ha spurt etter den tidligere.
Kommer noen trekkende med noe som er blitt til overs, utstoppede
rever, gamle arkivskap og lignende som de vil plassere "midlertidig"
i biblioteket, si NEI. Dukker ting opp likevel, kast. Etter en stund
vil folk forstå at det er umulig å oppbevare den slags
hos deg.
Forlang at bokønsker til prosjekter leveres deg i god tid!
(Er du med på møtene, vet du når de skal være…
) Forbryter noen seg mot dette mange nok ganger, er ikke materiale
om emnet lenger å oppdrive når de spør.
Snakk om biblioteket! Ofte, mye og høyt! For at biblioteket
skal synes i organisasjonen, må bibliotekaren også synes.
Driv lobbyvirksomhet! Skaff deg allierte!
Økonomi
Selve referenget i klagesangen over skolebibliotekets tilstand er
pengemangelen.
Hva kan du gjøre for å forbedre situasjonen?
· Kjemp for alt hva du har kjært. Skolebiblioteket
er en uhyre viktig brikke i skolen, hvorfor skal det forfordeles?
· Smi mens jernet er varmt. Søk prosjektmidler nå
som alle er litt oppskjørtet etter flere negative lesetester.
· Be om penger fra FAU, enkelte foreldrearbeidsutvalg sitter
på en del penger.
· Arranger (bedre få andre til å gjøre
det) marked, kakelotteri osv. til inntekt for biblioteket. Selg
kasserte bøker.
· Finnes det en lokal bokhandel? Kan man få til en
kjøpsavtale med rabatt? Kanskje folkebiblioteket og de andre
skolebibliotekene kan gå sammen om å få til en
slik?
· Lån bøker fra folke- og fylkesbiblioteket!
· Arbeid for å skaffe bokbusstopp ved din skole! Det
er kommunen din som bestemmer hvor bokbusstoppene skal være.
Leseprosjekter
Halsen ungdomsskole
Jeg vil presentere min absolutte favoritt med en gang: Ved Halsen
ungdomsskole i Stjørdal begynner alle elevene hver eneste
skoledag med å lese et kvarter fra en bok de selv har valgt.
Leselysten har økt og skriveferdighetene har bedret seg.
Klassemiljøet har blitt bedre ved at man får en rolig
og ikke-stressende begynnelse på skoledagen. Elever som aldri
leste bøker frivillig før, tar med bøkene hjem
for å lese på fritiden.
Dette er et uhyre enkelt, billig og effektivt tiltak, som jeg vil
oppfordre alle skolene i Horten til å ta fatt i! Prosjektet
er helt i tråd med Clemets tiltaksplan, som jo heter "Gi
rom for lesning" og hvor det understrekes: For å bli
en god leser trengs systematisk ferdighetstrening. Det må
skapes et miljø i skolen som utvikler gode leserutiner og
legger til rette for tid og rom for lesning.
Vil du høre mer om opplegget på Halsen ungdomsskole,
bør du stille på utdanningskonferansen vi skal ha i
Vestfold 12. og 13. november hvor fokus er på lesning
og leselyst, og hvor Torunn Haukaas fra Halsen ungdomsskole orienterer
om prosjektet.
"Troll i ord" - "Ungdom formidler for ungdom"
"Troll i ord" prosjektet i Stavanger var et såkalt
signalprosjekt som daværende kulturminister Turid Birkeland
tok initiativ til. Målet for prosjektet vær økt
leselyst blant barn og ungdom. Man hadde en rekke prosjekter rettet
mot barnehage, grunnskole og videregående skole. Gå
inn på http://www.trolliord.org/
og se selv, det er en mengde spennende prosjekter!
"Troll i ord" - prosjektene rettet mot ungdom er evaluert
av Else Sauge Torpe:
Torpe, Else Sauge
" Det er noe hekkan med de bøkene" : lesing og
litteraturformidling blant ungdom / Else Sauge Torpe. - Stavanger:
Høgskolen i Stavanger , 2001 - VIII, 154 s. - (Tidvise skrifter.
Humaniora, kunst og estetikk ; nr 40). - Hovedoppgave - Universitetet
i Bergen, 2001
ISBN 82-7644-148-3 (h.)
Et av de mest vellykte "Troll i ord" prosjektene var "Unge
formidler for yngre", hvor eldre elever formidlet litteratur
for dem som var 2-4 år yngre. Tanken var å la dem ungdommen
ser mest opp til, nemlig ungdom eldre enn dem selv, formidle leseglede.
Dette prosjektet har vi tatt tak i her i Vestfold, i prosjektet
"Ungdom formidler for ungdom". Ved Sandefjord videregående
skole presenterte jentene ved Barne- og ungdomsarbeiderlinja bøker
for elevene ved Varden ungdomsskole. Opplegget var en knallsuksess,
og vil bli videreført. Det var så visst ikke bare elvene
ved ungdomsskolen som hadde utbytte av presentasjonen, det var langt
fra alle elevene ved Barne- og ungdomsarbeiderlinja som var lesehester
i utgangspunktet, og ennå flere som syntes det var problemfritt
å stå fram foran en forsamling. Les rapporten her:
http://www.vf.fylkesbibl.no/vestaern/2003/ungforung03.htm
Dette er et prosjekt man kan gjennomføre andre steder også,
og gjerne med andre alderstrinn. Kanskje 7. klasse kan presentere
bøker for 5. klasse? 6. klasse lese høyt for 1. klasse?
Inn i teksten
Dette er et treårig prosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt,
finansiert av Norsk kulturråd, og knyttet til Foreningen !les.
(Som skal fremme lesing blant barn, unge og voksne i Norge).
Prosjektet dreier seg om litteraturformidling for 5.-7. klasse.
Prosjektet ble utprøvd på fem skoler i Agder i to skoleår
(2000/2001 og 2001/2002). Problemstillingen er om den statlige innkjøps-ordningen
som sikrer at et bredt utvalg av den nye barne- og ungdomslitteraturen,
virkelig bringer litteraturen ut til leserne? Leser elevene kulturfondbøkene?
Gode bøker kan bli liggende ulest hvis ikke en velinformert
og inspirert formidler hjelper barnet inn i teksten. Mange lærere
føler at de kommer til kort. De har liten kjennskap til den
nye litteraturen, og de mangler metoder for litteraturformidling
av den typen som læreplanen forutsetter. Dermed står
de dårlig rustet til å være det viktige mellomleddet
mellom den nye litteraturen og de unge leserne.
Prosjektet formål er å nå elevene gjennom å
gi lærerne en bedre plattform til å undervise i litteratur
og ikke bare med litteratur. Prosjektet skulle også tilrettelegge
for samarbeid mellom skole- og kultursektor.
Mellomtrinnets elever ble valgt fordi 10-13-åringene er habile
lesere som fremdeles er mottakelige og motiverte for å lese.
Målsetningen var å:
- gi lærere og elever kunnskap om nyere barne- og ungdomslitteratur
- gi elevene leseopplevelse og stimulere til varig leselyst
- utvikle nyere metoder i litteraturformidling for å styrke
elevenes litterære kompetanse slik at de kan ha glede av ulike
typer litteratur
- tilrettelegge samarbeid mellom skole og kultursektor når
det gjelder litteraturformidlingsarbeid
Jeg hørte Marianne Lillesvangstu snakke om dette på
en konferanse i Stavanger, og hun fortalte med glød og entusiasme
om prosjektet som framfor noe gir mulighet til samtale om det man
har lest. Noe som ofte er halve moroa. Mer om prosjektet her: http://www.barnebokinstituttet.no/informasjon_og_formidling/inniteksten.shtml.
Evalueringen finner du her: http://www.kulturrad.no/Apps/NKR/articles.nsf/lupTagsByUNID/85C128A77D7A4B4FC1256C4D0026CC98
Det er også kommet i stand et ungdomsprosjekt:
Ungdom inn i teksten
Det startet i fjor høst, og åtte 8. klasser deltar.
Opplegget for prosjektet er svært likt det for mellomtrinnet,
med leseverksted, stille lesning, loggføring, samtale, vurdering
av personbeskrivelser, synsvinkler osv. i tekstene.
http://www.barnebokinstituttet.no/informasjon_og_formidling/ungdominniteksten.shtml
Bokjuryn
I Sverige lar man barna bestemme hva som er de beste barnebøkene.
Alle barn mellom 0 og 19 kan delta, ved å stemme på
de bøkene de liker best. Man kan stemme på inntil 5
bøker. De som stemmer kan vinne forfatterbesøk til
skoleklassen, bokpremier m.m. Les mer her: http://www.bibl.vgregion.se/barn/bokjuryninfo.htm.
Dette skulle vi hatt i Norge!
"Dramatisk" - Foreningen !les' aksjon
Mellom 130.000 og 140.000 ungdomsskoleelever har meldt seg på
Foreningen !les sin store høstaksjon Dramatisk. Dette er
100.000 flere enn noen tidligere aksjon i !les regi. I følge
daglig leder i Foreningen !les, Aslak Sira Myhre, er dette en av
de største og beste leseaksjonene i Norge noensinne.
Materiellet til tXt-aksjonen 2003, som i år heter Dramatisk,
vil være klart i slutten av juli. Det består av 140.000
pocketbøker, 4000 videokassetter og 10.000 plakater som vil
bli spredd rundt i hele landet. Aksjonen inneholder to konkurransedeler,
en hvor ungdommene skal gjette hvilke tekstutdrag !les gjengen har
dramatisert og en hvor ungdommene sjøl kan dramatisere tekstutdrag.
Denne leseaksjonen har hatt en litt treg start, det var mye fint
materiell og lite egentlig deltakelse fra ungdom, samt en rekke
forvirrende navneskifter, men nå ser aksjonen ut til å
funnet sin form.
http://www.foreningenles.no/
Den kulturelle skolesekken
Her er en idékatalog hvor man kan hente inspirasjon. Om man
får noen midler herfra, avhenger om kommunen er med…
Les for livet
Dette er et prosjektsamarbeid mellom fire biblioteker i Hordaland.
Prosjektet retter seg mot elever i 2., 5. og 7. klasse. Målsetningen
for prosjektet er meget ambisiøs, hør bare:
- Alle barna som har vore med i prosjektet skal verte betre lesarar
enn barn som ikkje har vore med i prosjektet
- Alle barna skal oppleve leseglede
- Alle barna skal bli lystlesarar
Her er tradisjonelle biblioteksbesøk, men også et delprosjekt
med lokal tilknytning, en tur med en Hardangerjakt, og vektlegging
på litteratur med tema fra kystkulturen. Horten er jo en kystby…
Les mer på http://lesforlivet.ivest.no/
Lesekvarten
Jeg siterer fra Gyldendal undervisnings side:
På 1980-tallet dukket det opp et opplegg i regi av skolen
for å engasjere foreldre eller foresatte som høytlesere
for elevene hjemme. Lesekvarten ble det kalt, og opplegget hadde
sin rot i Sverige. I Norge ble det laget veiledningshefter knyttet
til opplegget.[…] Interessen for opplegget var stort, men utover
90-tallet har oppmerksomheten rundt lesekvarten dalt. Vi finner
opplegget absolutt interessant fortsatt og vil kort redegjøre
for innholdet i og organisering av det. En eventuell start av Lesekvarten
i klassen må avtales på foreldremøte.
Begrepet Lesekvarten står for "en høytlesing et
kvarter om dagen, gjennomført av foreldrene til elevene".
Foreldrene inngår "et kontraktsforhold" med skolen
om at de skal lese for egne barn sånn cirka et kvarter om
dagen. Selve lesestunden er viktig. Den skal være en stund
der barnet har den voksne helt for seg selv, og der lesingen skal
kunne foregå i ro og i en god, tett atmosfære sammen
med en voksen. Barnet bør kunne sitte og se i boka, mens
den voksne leser. Er det bilder i boka, bør det avsettes
tid til å se på dem og samtale om dem. Mens den voksne
leser, kan det være lurt å følge linjene med
pekefinger, slik at barnet kan følge lesingen og orientere
seg i teksten. I løpet av lesestunden bør det også
avsettes tid til å samtale om teksten, eventuelt forklare
sider ved den og la barnet komme til med spørsmål.
Spørsmålene bør ikke nødvendigvis bare
dreie seg om tekstens innholdsside, men like gjerne om formsiden,
om bokstaver og ord, avsnitt og kapitler.
Foreldrenes lesing skal dokumenteres på en eller annen måte.
Vanlig er det å bruke en slags kontaktbok, som fungerer som
et bindeledd mellom klasselærer og hjem. For at ikke organiseringen
skal bli for omfattende - både for hjem og skole - kan det
kanskje være greit å samle inn kontaktbøkene
en gang i uka, for eksempel på siste ukedag, fredag. Foreldrene
skriver gjerne en oversikt over hvilken bok de leser, hvor langt
de har kommet og eventuelt noen linjer om hvordan de oppfatter at
lesingen har gått. Innholdet i boka bør også
elevene være informert om. Læreren leser, kvitterer
for at han har sett og skriver eventuelt noen kommentarer tilbake.
Leselyst/Grip boka
Et kommersielt opplegg drevet av to tidligere lærere. Prosjektet
retter seg mot elver på mellomtrinnet. Man tilbys bokpakker
med oppgaver til elevene, kurs til lærerene i formidling,
i den nye og aktuelle litteraturen m.m.
Mer her: http://www.leselyst.net/
Skrivebua - nasjonalt publiseringssenter for barn
og unge som skriver
Skrivebua er et Nasjonalt publiseringssenter for barn og unge som
skriver. Nettstedet drives av Nordland fylkesbibliotek. Skrivebua
er for dem mellom 10 og 20 år som liker å skrive historier
eller dikt. De kan sende inn det de produserer til Skrivebua, og
få det publisert der.
Hver måned lanseres et nytt tema, akkurat nå er det
PINLIG. Det kåres vinnere som får premier. Mer om Skrivebua
på http://www.narvik.folkebibl.no/skrivebua.
Dette burde være noe å benytte seg av i skolehverdagen.
Kanskje skolen kan ha sin egen lille skrivebu?
Abrahams barn - Listiga räven eller mirakelet
i Rinkeby
Rinkeby er en forstad til Stockholm med hele 98 % innvandrere. Bydelen
er preget av arbeidsløshet (43 % går på trygd
her mot gjennomsnittlig 7 % for Stockholm som helhet), og topper
nesten enhver elendighetsstatistikk. Hvordan lære barn i et
nesten rent ikke-svensk miljø svensk? Gjennom skjønnlitteraturen,
forstås! "Det är litteraturen som är vägen
til språket".
Det hele begynte med "Abrahams barn". Stiftelsen (http://www.abrahamsbarn.org/)
er sentral i det arbeidet som foregår i Rinkeby. Ideen hadde
Dorothea Rosenblad som underviste i religion på Rinkebyskolan.
Hun mislikte begrepet "fremmede religioner" og fokuset
på det som var forskjellig religionene i mellom, hun ønsket
at man skulle konsentrere seg om likhetene, og slik ble "Abrahams
barn" til. AB tar utgangspunkt i IE-metoden. Identifikasjon
skaper empati. I tillegg til arbeid med religion og FNs barnekonvensjon
inngår også Leseprosjektet "Listiga Räven"
i" Abrahams barn". Nøkkelordene her er Les, Skriv,
Mal og Dramatisér.
Elevene deltar blant annet på bokpresentasjoner på folkebiblioteket
en gang pr. måned. Skolebibliotekarene i Rinkeby samarbeider
tett med hverandre og med barnebibliotekarene på folkebiblioteket.
Når barna i Rinkeby har gått ut av 5. klasse, har de
lest mer enn 500 bøker! På skolen leses bare svensk
skjønnlitteratur, den er selve inngangen til det svenske
språket på en skole hvor kun lærerne er svenske.
Barna i Rinkeby skårer høyere enn gjennomsnittet når
det gjelder svenskfaget, noe som er svært imponerende siden
så og si ingen av dem har svensk som morsmål.
Slike resultater krever ressurser: Skolebibliotekaren på Rinkebyskolan
(ungdomsskole) som har ca. 500 elever, er ansatt i full stilling,
hun har en assistent i full stilling i tillegg. Skolebibliotekaren,
Susanne Nordqvist, har fem timer pr uke til rådighet til lesning
av ungdomslitteratur. Hun fremhever viktigheten av å finne
riktig bok til riktig elev. Susanne Nordqvist kommer etter all sannsynlighet
til den før omtalte utdanningskonferansen i november, der
kan du høre mer!
Nattbordet
Inspirert av Dagens næringslivs spalte hvor man spør
ofte forlegne finanskjendiser om hva de har liggende på nattbordet.
Bruk idéen i skolen! Sett opp et nattbord og start en stafett!
Elever og personale, alle kan være med. Man legger fram boka/tidskriftet
man har liggende på nattbordet, legger ved en kort begrunnelse
for hvorfor man leser nettopp dette, og utfordrer en annen til fortsette.
Rulleres hver uke. Dette gir fokus på lesning og lesningens
betydning. Også er det helt gratis. Bortsett fra nattbordet,
da…
Bokuker, forfatterbesøk, lesestafetter m.m.
Dette er gode tiltak man absolutt bør gjennomføre.
Vel og merke ved siden av den trauste driften av et godt skolebibliotek
og daglig lesning. Alene har ikke slike tiltak så stor effekt
som en gjerne vil tro. Enkelte er negative til lesestafetter, de
synes det blir for mye konkurranse av det. Men man har da idrettsdag
ikke sant?
En viktig ting ved forfatterbesøk: Vær forberedt. Forbered
elevene. Vær tilstede, dette er ikke en fritime for læreren!
Spander lunsj på forfatteren. Få vedkommende til å
føle seg velkommen, snarere enn en som har stjålet
en mattetime. Selvfølgeligheter? Slett ikke, dessverre.
Hjelp til å få orden på skolebiblioteket?
Kanskje det lokale folkebiblioteket kan hjelpe? Fylkesbiblioteket,
ved undertegnede, bistår gjerne, enten det gjelder forslag
til opprusting av lokaler, anbefalinger av nyinnkjøp, kassering
og annet.
Sivilarbeidere er en ressurs som bør vurderes, selv om de
jo ikke er permanent arbeidskraft.
Se også Skolebibliotekarforeningens hjemmeside: http://www.gs.bergen.hl.no/sin/lover.html
Det kan også være en god ide å ta litt utdanning:
Nettbasert videreutdanning både i barne- og ungdomslitteratur
og skolebibliotek kan tas ved Høgskolen i Agder: http://www.filonova.no/
Litteratur
Damgaard, Niels
Bøllebok for skolebibliotekarer : veien til et bedre skolebibliotek
/
Niels Damgaard. - Oslo : Biblioteksentralen, 2002. - 36 s. : ill.
Bibliografi: s. 36
ISBN 82-7022-272-0) (h.)) : Nkr 150.00
Hedén, Mona Marie Kaarbø
Bibliotek i skolen : forslag til planlegging, organisering og drift
/ av Mona Marie Kaarbø Hedén, Rigmor Haug, Jørn
H. Larsen. - Oslo:
Biblioteksentralen, 1999. - 56 s.
Bibliografi: s. 33
ISBN 82-7022-238-0) (h.)) : 200.00
Moy, Ole Peder, n.
Året rundt i skolebiblioteket : 10 temaorganiserte opplegg
hvor skolebiblioteket er en viktig læringskilde : kopieringsoriginaler
til bruk for grunnskolens 1.-7. klasse / av Ole Peder Moy. - Oslo
:
Biblioteksentralen, 1998. - <22> s.
Rafste, Elisabeth Tallaksen
Et sted å lære eller et sted å være? : en
case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket :
avhandling. - Oslo : Unipub, 2001. - 437 s. : fig.
Har bibliografi (h.)) : Nkr 380.00
Fra Læringssenteret:
Hjertebank (2003)
Inspirasjonsheftet "Hjertebank : for et aktivt skolebibliotek"
foreligger nå. 13 grunnskoler og videregående skoler
lar leserne få innblikk i hvordan lærere og elever bruker
biblioteket i den daglige opplæringen på skolen og hvilket
tilbud de finner der.
Skolebibliotek i grunnskole og videregående skole - utfordringer
og tiltak (2002)
Bruk skolebiblioteket - om informasjonskunnskap og lesestimulering
(2002)
|
