Tema: Utvikling av skolebiblioteket i grunnskolen i Lillehammer (Hele artikkelen)

Utvikling av skolebiblioteket i grunnskolen i Lillehammer

går gjennom tålmodighet og politiske vedtak………

I flere år har de bibliotekansvarlige ved skolene i Lillehammer etterlyst midler og felles kommunal satsning på skolebiblioteket og til innkjøp av elektronisk katalog. Fire skoler hadde over egne budsjett, bevilga midler til Mikromarc biblioteksystem tidlig på 1990-tallet. Tre skoler hadde også investert i utlånsmodul. Skolebibliotekene var ikke kobla opp på Internett eller skolenes interne nettverk, så en opplevde skolebibliotekets database som en ”øde øy” i skolene.

Undertegnede har i noen år operert i en dobbeltrolle; ”skolebibliotekaktivist” på den ene sida og hovedtillitsvalgt for grunnskolelærerne på den andre. Høsten 2000 bød det seg en sjanse, HTV fikk en henvendelse fra pedagogisk konsulent på skolekontoret angående innspill til strategiplan for grunnskolen. ”Skolebibliotekaktivisten” kjente sin besøkelsestid og foreslo skolebibliotek som ett av tre satsningsområder – og vant gjennom med det! Om det var aktivisten eller hovedtillitsvalgte som gjorde jobben er litt vanskelig å si, resultatet er det viktigste. Strategiplanen for Lillehammerskolen 2001 – 2003 inkludert satsning på skolebibliotek, ble vedtatt.

Skoleåret 2001 – 2002 ble det oppretta en ressursgruppe bestående av tre bibliotekansvarlige og pedagogisk konsulent ved Skolekontoret.

Besøk til Bergen kommune og primus motor Kjellaug Ellingsen, var det første ressursgruppa gjorde. Dernest var det å skaffe seg oversikt over ulike dataløsninger for bibliotek. Etter en brei vurdering, ble det bestemt å satse videre på Mikromarc. Våren 2002 utarbeidet ressursgruppen en overordna plan for utvikling av skolebibliotektjenesten i Lillehammerskolen, ”Skolebibliotekets innhold, funksjon og mål”. I den forbindelse ble de første nettverksmøtene for alle bibliotekansvarlige iverksatt.
Det ble veldig tydelig at vi hadde behov for å presentere vår lokale utviklingsplan for rektorer særskilt og alle ansatte ved skolene for å kunne implementere skolebiblioteket i skolenes pedagogiske planleggingsarbeid. Derfor ble det våren 2002 søkt midler gjennom Statens Bibliotektilsyn (nå ABM utvikling) for å kunne frikjøpe medlemmer av ressursgruppa til dette arbeidet.

Vinteren / våren 2003 har ressursgruppa drevet informasjon om utviklingsplanen og innføring av Mikromarc biblioteksystemer, først for rektorgruppa, siden hver enkelt skole. Hovedvekta ble lagt på utvikling av skolebiblioteket som pedagogisk læringssenter, og innføring av Mikromarc dataverktøy som ett av flere elementer i den sammenheng.
I utgangspunktet var nok de ansatte ute på skolene mest opptatt av hva det ville innebære å få installert et dataprogram for skolebiblioteket, men det var oppløftende å oppleve at skolebibliotekets pedagogiske innhold ble livlig diskutert i de diskusjonene som kom i kjølvannet av presentasjonen.

Ett tiltak i strategiplanen var å gi skolene skolebiblioteklig kompetanse. Alle skolene fikk tilbud om å melde en lærer på et 10 vektallsstudium i Skolebibliotekkunnskap (Høgskolen i Agder) evt. et 40 – timerskurs. Tre lærer tok imot tilbudet om å ta 10 vt Skolebibliotekkunnskap 2 (de hadde 10 vt fra før), 7 meldte seg på Skolebibliotekkunnskap 1 og to på 40 – timerkurs. I skrivende stund har de tre avlagt eksamen i Skolebibliotekunnskap 2 og tre i Skolebibliotekkunnskap 1. Resten tar forhåpentligvis eksamen til våren.
Mikromarc sentral drift ble installert på alle grunnskolene og på Lillehammer Voksenopplæringssenter i løpet av august/september 2003 og alle bibliotekansvarlige + 1 IT-ansvarlig og en sekretær, har fått opplæring i bruk av Mikromarc 2. Motivasjonen er på topp hos de bibliotekansvarlige og generelt ute på skolene. Dette har vi venta på i mange år!

Det har også vært gjort forsøk på å få i gang et gjensidig forpliktende samarbeid med Lillehammer Folkebibliotek. Det har vi ikke fått til. men i løpet av høsten har vi greid å samle oss om en felles søknad til et prosjekt i forbindelse med Den kulturelle skolesekken og ”Gi rom for lesing”, men så langt avslag…

Dette har vi oppnådd:

• Fokus på skolebibliotek som pedagogisk læringsarena.
• Topp motivasjon hos de bibliotekansvarlige rundt på skolene.
• Skolering / videreutdanning av mange bibliotekansvarlige.
• Bevisstgjøring av skolebibliotekets rolle i skoleledelsen (kommunenivå og skolenivå).
• Innføring av elektronisk bibliotekprogram med webbasert søkeprogram.

Strategiplanen for Lillehammerskolen skal revideres i løpet av vinteren, og skolebiblioteket vil fortsatt være et satsningsområde. Nå er det elektroniske/tekniske på plass, bevisstheten og motivasjonen er ”plantet” på hver skole, det er nå det egentlige arbeidet med utvikling av skolebiblioteket på hver skole begynner.

Aud Kvam
Koordinator/leder ressursgruppe for skolebibliotek
Lillehammer kommune

eller ”Skolebibliotekaktivist” som jeg liker best selv….

Hovedside

Andre temaer:  Arbeidsforhold Diverse Videregående skole Elevproduserte tekster IKT Innredning Lesestimulering Lokalt  Opplæring Organisering  Planer  Rutiner Samarbeid