Slik er strategien:

Ca. 200 millioner hvert år i 4 år fremover skal brukes til å øke kompetansen på bruk av IKT i undervisningssektoren i Norge. I løpet av de siste ukene er det plusset på en god del millioner pr. år til bredbåndstilknytning bl.a. mellom landets skoler. Den nasjonale satsing er merkbar. Til vår kommune Bergen kom det fra statlig hold 1,23 mill. kroner til skolene våre (utregnet via en fordelingsnøkkel ). I tillegg til dette søkte vi i Skoleseksjonen i Bergen kommune om utviklingsmidler til oppretting av læringssentre rundt om på våre skoler og til forsøk med eleven som IKT-ressurs i skolene. Til dette utviklingsarbeidet fikk vi tildelt 350 000 kroner. Vi er i tillegg allerede i ferd med å trekke fiber mellom 80 av våre skoler (10 til 100 megabits linjer). Dette skal være på plass våren 2001.

Til sammen utgjør disse midlene ganske mye mer enn vi er vant å disponere til IKT-arbeidet i skolene våre. Det vi fikk årlig i forbindelse med IKT-planer fra KUF 1996 ? 1999, var småpenger i forhold til det vi disponerer i dette skoleåret. Tidligere har vi valgt å ?smøre tynt utover? de midlene vi hadde.

Dette skoleåret har vi valgt en ny, og for oss, en atskillig mer "offensiv strategi". Vi ønsker å bruke store deler av midlene på ca. 15-20 av våre 100 skoler. Ungdomstrinnet skal ha 65% av midlene (bestemt av KUF). Barneskolene skal får 35% av midlene. I vår kommune var det allerede i gang et prosjekt kalt "Ungdomstrinnets pedagogikk" kvalitetssikring?. Vi valgte derfor å inkludere IKT-utviklingen i dette prosjektet som allerede var i gang, fordi vi mener at bruk av IKT i skolen kan være en faktor til endrete undervisningsformer i skolen. Deretter ba vi de 8 bydelene våre om å velge ut en skole hver fra barnetrinnet til å være det vi kaller IKT-pilotskoler i det inneværende skoleår. Hele vår kommunale satsing er derfor konsentrert om 17 pilotskoler (9 u-skoler og 8 b-skoler) som veiledes av et pedagogisk IKT-team i Skoleseksjonen (3 pedagogiske veiledere med IKT som hovedfelt) med tilbud om kurs og oppfølging i løpet av dette skoleåret.. De utvalgte skolene er: Lone, Hellen, Kringlebotn, Fjellsdalen, Nygårdslien, Aurdalslia, Fridalen, Mjølkeråen, Blokkhaugen, Breimyra, Gimle, Kjøkkelvik, Ny Krohnborg, Ortun, Slåtthaug, Storetveit og Ytrebygda.

Mellom skolene og Skoleseksjonen og bydelene ble det i juni 2000 undertegnet en avtale om å oppfylle de kriteriene som er stilt for å være en IKT-pilotskole dette skoleåret. Avtalene er signert av rektor og representant for bydelen og skoleseksjonen.

• generell kompetanseheving ved kurs/veiledning,

• deltaking i Forskningsprosjektet "Fra kaos til kunnskap",

• lærerstudenter fra Høyskolen i Bergen til prosjekter i Mediator,

• nettbasert etterutdanning for IKT-ansvarlige ved Høyskolen Stord Haugesund,

• læringssenter og eleven som IKT-ressurs,

• tiltak for å øke antall datamaskiner i nett,

• kablingstiltak og en data/videoprojektor til alle skoler,

• veiledning /oppfølging, kurs på skolen eller på vårt felles IKT-senter Gimle,

• prioritert ved tildeling av maskiner og nettsider med tips / oversikter .

• Interne ressursstimer på hver enkelt skole er tid avsatt til både IKT-ansvarlige og skolebibliotekar.

• Skolebibliotekarene i Bergen har på de fleste skoler flere timer til utvikling av skolebibliotek enn det som er bevilget til IKT-ressurs på skolene.

Avtalen betinger at tema for dette skoleåret skulle være valgt innen 15.sept. av adm / plangruppen, alle klasseteam skal lage IT-årsplan (innen 1.okt), skolenes årsplaner skal ut på nettsiden for prosjektet (innen 1.okt.) og alle lærere skal lage sin personlige kompetansehevingsplan. Kurspåmelding til kommunenes

IKT-kurs foregår kontinuerlig frem til påske slik at den enkelte lærer har anledning til å melde seg på kurs etter behov.

Pilotskole IKT kunne velge mellom følgende satsingsfelt :

Læringssenter på skolene i Bergen blir dermed et viktig satsingsfelt dette skoleåret.

Av de 17 skolene som er med i IKT-pilotskoleprosjeket, har 7 barneskoler og 5 ungdomsskoler valgt dette som ett av sine satsingsfelt.

Hvorfor søkte vi så KUF om utviklingsmidler for å videreutvikle våre skolebiblioteket til å bli læringssentre på våre skoler?

George Bernard Shaw har sagt så treffende: Hva vi ønsker er å se barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet. Altså må vi legge til rette for at skolebibliotekene skal være mer omfattende med IKT som en vesentlig ingrediens slik at dette blir elevens aktive lett tilgjengelige arbeidsredskap / arbeidsrom / handlingsrom i løpet av skoledagen.

Albert Einstein har også et godt utsagn om undervisningsmetoder: Det er et mirakel at ikke moderne undervisningsmetoder har kvalt det hellige vitebegjær. Vi har en læreplan som krever "nye" arbeidsformer. I et godt læringssenter skal elevene få muligheten til å søke kunnskap, finne kunnskap via litteratur og andre informasjonskilder og ha muligheten til å bearbeide sine produkter via presentasjonsverktøy.

Nasjonalt senter for læring og utvikling (Læringssenteret) ble etablert 1.august 2000 for å samle alle sine læringsressurser. Læringssenter ved vår regionale høyskole HIB er under utredning.

Et læringssenter er et samlet fysisk miljø hvor ulike pedagogiske ressurser som ikke omfatter tradisjonell undervisning. Et læringssenter opprettes som en konsekvens av pedagogisk forskning hvor det fremmes et endret syn på læring og undervisning som innebærer undervisningsformer i forandring og større vektlegging av studentaktiv læring.

Nøkkelen til suksess synes å ligge i etablering av en pedagogisk ressursenhet som knyttes organisatorisk til læringssenteret for å samordne den pedagogiske forskningen ved høgskolen, støtte innovasjon i undervisning og læring samt utvikle digitale læremidler.

Læringssenter internasjonalt : "Learning Centre" er et begrep som kommer fra England

Innholdsmessig dekker det flere ulike løsningsmodeller. Learning Resource Centre, Learning Centre, Resource Centre eller på norsk Læringssenter.

Læringssenter er i kortekst: Skolebibliotek + IKT + andre tekniske hjelpemidler med voksne og elever som samarbeidende medarbeidere. Det skal være åpent hele arbeidsdagen, det kan også være åpent utover ettermiddagen, kanskje åpent for foreldre og elever utover skoledagen driftet av FAU?

Læringssenter er grunnet i de verdiene som listes opp i den generelle læreplan: Den aktive elev, det integrerte, samarbeidende, skapende, meningssøkende, arbeidende, miljøbevisste og allmenndannende menneske. Læringssenteret skal være et handlingsrom for alle på skolen. Læreren som veileder, areal for prosjektarbeids-metoden, 60 - 20 % av undervisningstiden skal være tema / prosjekt i et skolebibliotek som inkluderer IKT med voksne som veiledere og kanskje elever som IKT-ressurs.

Læringssenter er i bunn og grunn og ganske enkelt et skolebibliotek med funksjoner utover det tradisjonelle skolebiblioteksbegrep. Man må plassere / katalogisere / merke / innhold i skolebibliotekets materialsamling slik at den samsvarer med klassenes tema og prosjekt i løpet av skoleåret . Man må gå til systematisk innkjøp av materiell som klassene / lærerne er med å foreslå, rydde plass til arbeidsplasser i skolebibliotekets arealer, plassere datamaskiner i skolebibliotekets areal, datamaskiner med nettilgang og maskiner m/ CD-rom (helst Windows 95 for å kunne kjøre de fleste CD-rom), tilgjengeligheten må være maksimal for klasser / grupper / enkeltelever, man må gjøre skolebiblioteket søkbart fra alle nettmaskiner på skolen og det må være et konstruktivt samarbeid mellom skolebibliotekar og IKT-ansvarlig på skolen. Læringssenter på skolen må inneholde skannere, skrivere, digitalt kamera, tilgang til telefon, kopimaskin, faks, video, tv, filmkamera pluss diverse med regler for bruk. Faglitteratur, CD-rom, tidsskrift, leksikon, oppslagsverk, emnekasser og annet er "selvfølgelighet" i et skolebibliotek. Studieteknikk og prosjektarbeids-metoden er grunnlaget. Bruk av skolebibliotek og Internett som kilde med kildekritikk og kildehenvisning som er kunnskaper som eleven må oppdras til. Søketeknikk er må trenes. Søk først i skolebiblioteket og så på nettet. Søk internt og så fjernt! Søk i skolebiblioteket søk deretter på nettet Søk norsk tekst først og søk så informasjon på andre språk! Skriv rett på søkestripen, ha flere søkeord klar, lær søketeknikkene med pluss og minus og anførselstegn for å begrense søkene. Så må selvfølgelig elevens arbeidsmaskiner inneholde programvare for presentasjon av produktene (bildebehandling, multimediaprogram, og annet).

Dersom du har lest gjennom denne artikkelen og ikke funnet noe ?nytt under solen?, så er det utmerket! Vi prøver ikke å finne opp kruttet på nytt. Vi har kun funnet en meget gylden anledning til å profilere og utvikle skolebiblioteksbegrepet sammen med den allerede sterke fokusering av IKT-bruk i undervisningssektoren. Vi søkte midler til utviklingsarbeid fordi vi har arbeidet i årevis med utvikling av skolebibliotek i kommunen vår og fordi vi har fått anledning til å arbeide intensivt med initialisering av pedagogisk IKT-bruk i skolene våre de siste fire årene. Nå fant vi tiden inne til å samordne disse oppgavene i skolene våre og profilere dette som et læringssenter på skolene våre. Og dersom vi klarer å gi elevene er funksjonelt arbeidsredskap i skolehverdagen og dersom vi i dette arealet klarer å samarbeide med elever som IKT-ressurs, så har vi nådd våre nære mål! Vi har nemlig, som alle andre kommuner i landet, tre spennende år frem i tid med nøyaktig de samme økonomiske muligheter til å videreutvikle våre skolebibliotek sammen med midler fra IKT-plan for 2000 ? 2003. Vi har denne muligheten vi som alle andre.