En skremmende stor andel av befolkningen i Norge sies å være funksjonelle analfabeter når de går ut av skolen. Mange leser veldig lite slik at de rett og slett ikke er vant til å forholde seg til en tekst. Hva kan vi i Biblioteksentralen gjøre med det? En ting vi kan gjøre er å tilby lettlest kvalitetslitteratur til bibliotekene. Det har vært lettere sagt enn gjort, men fjor, i anledning Leseåret, skjedde det ting. ”Leser søker bok” gjorde en formidabel innsats. Det har kommet mange nye, fine bøker. Jeg ser til min store glede at mange av fjorårets bøker egner seg glimrende for elever i videregående skole, og der er behovet stort, på mange nivåer. Det jeg ofte hører når jeg snakker med kundene mine om letteleste bøker for voksne og voksen ungdom er at ”alle bøkene virker som de er laget for lesere med Downs syndrom eller andre utviklingshemminger”. Heldigvis har det nå også kommet titler som passer for mange andre – innvandrere og flyktninger som holder på å lære seg norsk, uvante lesere, folk med lesevansker, men med normalt refleksjonsnivå, de som trenger noen lettleste og konkrete bøker før de går i gang med mer krevende lesestoff.

Nå har jeg et par ganger holdt et lite foredrag med utgangspunkt i de nyeste bøkene, og jeg merker at behovet for kunnskap er stort. Jeg har lyst til å presentere to av de nyeste titlene for dere, to veldig forskjellige bøker. Den ene er helt norsk, den andre oversatt fra engelsk. Den ene er en bildebok for voksne, primært kvinnelige flyktninger og innvandrere. Den andre en tekstbok, primær målgruppe vil jeg si er unge menn.

I Souads vesker av Cecilie Seim møter vi Souad, flyktning fra ikke-definert muslimsk land, jeg gjetter Iran/Irak. Mannen Khalid jobber, de tre barna går på skole, de gjør norske ting som Souad ikke forstår, og hun resignerer – litt for mye. Det er vinter, og hun blir deprimert, kommer seg ikke opp hver morgen, og i hvert fall ikke ut blant folk. Souad søker tilflukt i minner fra hjemland, venner, sol og sommer, representert ved veskene hennes – en grønn, en blå, en rød, en rosa. Jeg vil ikke si for mye om innholdet, les den selv, men det slutter med smil og håp for fremtiden.

Boka har enkel men voksen tekst, og den er gjennomillustrert med vakre tegninger som både står på egne bein og støtter godt opp under teksten. Forfatteren har lyktes med å skape en hovedperson som vi blir kjent med og får sympati for. Resultater er lekkert og svært brukbart, en virkelig nydelig bok med gjenkjennelsespotensiale for mange.

Badlock Bond som vi møter i Opp i røyk av Roger Granelli er kongen i Dalen, et temmelig lurvete arbeiderstrøk i England. Badlock lever et dobbeltliv. Han styrer hasjomsetningen i området, samtidig som han omsorgsfullt tar seg av sin gamle og syke far. Pengene han tjener gjemmer han i huset, naturlig nok er det litt vrient å sette dem i banken! Faren vet ingenting om hva sønnen holder på med. Så svikter en av Badlocks undersåtter, det må en hevn til. Karen, Badlocks gamlekjæreste som han ikke klarer å komme over, dukker opp og får ham til å straffe synderen mildere enn han ellers ville ha gjort. Mens han er ute og tar seg av saken klarer gamlefar å tenne på huset med en rullings. Heldigvis overlever han, men det gjør ikke Badlocks penger… hva skjer nå?

Her er enkle, men tilstrekkelige skildringer av personene og miljøet de ferdes i. Man får en slags sympati for Badlock selv om han er en bølle, det er noe med forholdet mellom ham og faren. Språket og ordforrådet er enkelt og preget av mye dialog, men det blir likevel ikke banalt. Det er mange spenningsmomenter i handlingen, og sluttpoenget er overraskende. Dette er en bok for uvante lesere, for dyslektikere, og den passer fint for elever i videregående skole. Prøv den gjerne på utålmodige innvandrergutter, det tenkte jeg spesielt på da jeg leste den. Jeg tror de kan like den, ikke minst på grunn av den enkle men fine skildringen av far-sønn-forholdet og den røffe tonen i teksten.

Vi trenger flere bøker av begge sorter, og vi trenger mange bøker med enkelt språk som henvender seg til unge, voksne lesere av begge kjønn. Fortell oss gjerne hvilke behov ditt bibliotek har, og så formidler jeg det videre!

Aud Kristine Johnsen
Kunde- og skolebibliotek