IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Reisetipset: Chile
Det er dessverre en stund siden jeg var i Chile sist, men til gjengjeld har jeg vært dere tre ganger, og faktisk et halvt år til sammen. Planen er å reise tilbake neste sommer, dvs. i februar. I mellomtiden kan jeg jo mimre litt.

For Chile er et fantastisk land, som virkelig kan hevde å ha alt. De to kystbyene Viña del Mar og Valparaiso ligger så nær hverandre at man kan gå fra den ene byen til den andre langs stranden. Noe man burde. Ville, styggvakre Valparaiso, med sine bratte åser med hus i bølgeblikk står på UNESCOs verdensarvliste. Ta de gamle skranglete heisene opp i åsene og vandre rundt, eller utforsk sentrum med sitt vell av barer og cafeer. Viña del Mar er en velordnet, vakker by der de linjalrette gatene er inndelt i kvartaler med nøyaktig like lang avstand mellom hverandre, butikkene er eksklusive og strandrestaurantene dyre. Byen er absolutt verdt et besøk, og mange vil nok føle seg tryggere her. Et pensjonistpar jeg kjenner var der nylig på spanskkurs, og følte seg umiddelbart «trygge, velkomne og som hjemme».

I nærheten ligger også Isla Negra, der man kan besøke Pablo Neruda- museet og se huset der han ofte bodde. Besøk den vakre og ville halvøya. Les et dikt eller to av Neruda. Er du av typen som alltid går med musikk på øret, vil kanskje Cornelis Vreeswijks tolkning av Victor Jara sette deg i rett stemning.

Chile er langt og smalt med en stillehavskyst på 6435 km, og det er aldri langt fra kyst til fjell. Reis mot nord, ørken og kaktus eller mot sør, der fjell, vulkaner og isbreer kan gjøre selv en vestlending grønn av misunnelse. Drikk en kald pisco sour i skyggen, eller nyt den chilenske rødvinen fra de mange vingårdene.

Følg Portillo på facebook, og du får deg kanskje en overraskelse.

Planen min i sommer er å lese 2666 av den Chilenske forfatteren Roberto Bolaño. Med sine nesten tusen sider er det ikke akkurat t-bane-lektyre, men kanskje en hytteferie vil bringe meg gjennom dette kritikerroste storverket. En liten fun fact er det også at morfaren til Torgeir Rebolledo Pedersen dukker opp i en annen av Bolaños romaner, Ville detektiver. Og den chilenske morfaren dukker også opp i mange av diktene til Rebolledo Pedersen.

Magisk realisme er ikke helt min greie, dessverre. Men man kan jo ikke nevne chilenske forfattere uten å ta med Isabel Allende. Personlig liker jeg best den kanskje minst kjente boken hennes, Om kjærlighet og skygge. Likevel må jeg innrømme at jeg var med min svigermor en natt da fullmånen skinte. Vi klippet en liten hårlokk av datteren min som sov søtt med en vorte på fingeren som hun var veldig beskjemmet av. Svigermor ba vaktmesteren i den parklignende hagen rundt leiligheten vi bodde i, om å grave ned hårlokken under fullmåne, og holde den fuktig i flere uker. Dette synes han visst var en helt normal forespørsel. Og vorta? Den forsvant…

Leiligheten vi leide lå i en fasjonabel blokk på stranden i Viña del Mar. Blokken hadde sett sine bedre dager, men har stått fjellstøtt gjennom jordskjelv etter jordskjelv, noe som ikke er uten betydning i et land der skjelvene er ofte og mange. Gjennomsnittsalderen på beboerne der var nok godt over 70. Når klokken nærmet seg 14, og dagens viktigste måltid almorzó (som vi snakker om været, snakker chilenere om sin almorzó) ble små bord dekket i glasskarnappvinduene. Bord som oftest til en person, noen ganger til to. Klokken 14 presis kom en pent kledd eldre kvinne eller mann og satte seg til bords. Så kunne vi se den ofte like gamle hushjelpen, lett gjenkjennelig i sin lyseblå forklekjole, servere dagens rett. Senere så vi dem på stranden, der hushjelpen bærer stol og kurv, eller i butikken der hun peker ut hva hun trenger til morgendagens almorzó.

Men at man ikke skal tulle med chilenske hushjelper, kan du se i den fornøyelige chilenske filmen La Nana. En forsmådd chilensk hushjelp er virkelig ikke å spøke med.